Nikotinamid-adenin-dinukleotid (NAD+) er essensielt for cellulær energiproduksjon, DNA-reparasjon og enzymer knyttet til lang levetid, som sirtuiner. Nivåene av NAD+ synker med alderen, noe som gjør det til et fokus for anti-aldringsterapier.

NMN og NR: Disse forbindelsene er forløpere til NAD+. En klinisk studie fra 2022 fant at NMN-tilskudd (300–900 mg daglig) økte NAD+-nivåene betydelig hos voksne i alderen 40–65 år. I en annen studie økte NR-tilskudd NAD+ med rundt 75 % på 12 uker. Noen studier viste også forbedret gangdistanse og fysisk ytelse.

Disse studiene, selv om de fortsatt er små, antyder at NAD+-boostere kan reversere visse aldersrelaterte nedganger. Langtidseffekter på levetid eller risiko for kronisk sykdom er imidlertid fortsatt under etterforskning.

Senescente celler, også kalt «zombieceller», slutter å dele seg, men dør ikke. De bygger seg opp over tid og frigjør inflammatoriske molekyler som skader vev.

Fisetin og Quercetin: Disse plantebaserte forbindelsene undersøkes for deres evne til selektivt å drepe senescente celler. Tidlige kliniske studier har vist lovende resultater med å redusere betennelse og forbedre fysisk funksjon hos eldre voksne. Forskning pågår for å bestemme deres langsiktige effekter.

Metformin, en mye foreskrevet medisin for å håndtere type 2-diabetes, har tiltrukket seg betydelig oppmerksomhet innen feltet for et langt liv på grunn av sin evne til å etterligne aspekter av kalorirestriksjon og påvirke flere cellulære veier assosiert med aldring.

TAME-studien: Targeting Aging with Metformin (TAME)-studien er en banebrytende studie som involverer over 3 000 deltakere i alderen 65–79 år, designet for å teste metformins evne til å forsinke flere aldersrelaterte sykdommer. Observasjonsstudier har vist at diabetespasienter på metformin ofte lever lenger enn sine jevnaldrende uten diabetes.

Spermidin støtter autofagi – prosessen der celler fjerner skadede komponenter og fornyer seg selv.
Spermidin, som finnes i lagret ost, sopp og belgfrukter, har vist lovende resultater i dyrestudier for å forbedre kognitiv funksjon og kardiovaskulær helse. Humane studier har indikert fordeler for hukommelse og betennelse, selv om storskala studier pågår.

Taurin er en aminosyre som finnes i kjøtt, fisk og meieriprodukter. En studie fra 2023 i tidsskriftet Science rapporterte at taurintilskudd forlenget levetiden med 10–12 % hos mus og forbedret flere helsemålinger.

Selv om taurinnivåene synker med alderen hos dyr, er data for mennesker mindre klare. Noen studier assosierer høyere taurinnivåer med bedre metabolsk helse, men store, randomiserte humane studier er nå nødvendig for å bekrefte effekten.

For å fange opp endringer i friske leveår eller sykdomsforekomst, varer studier ofte i årevis. De krever vedvarende finansiering, nøye oppfølging og resultatmål som er sensitive for aldringsbiologi.

Å gi friske mennesker eksperimentelle kosttilskudd i årevis krever strenge sikkerhetsprotokoller. Forskere må bestemme seg for om de skal teste kosttilskudd på eldre voksne med svekket helse eller yngre voksne som har som mål å forhindre aldersrelaterte problemer.

Prioriter kosttilskudd som støttes av solide, fagfellevurderte humane kliniske studier. Det anbefales å være på vakt mot påstander som kun er basert på dyrestudier, anekdotiske bevis eller rent teoretiske biologiske mekanismer.

Før du starter et nytt kosttilskuddsregime, spesielt for langvarig bruk, anbefales det sterkt å konsultere en kvalifisert lege eller helsepersonell. De kan vurdere potensielle interaksjoner med eksisterende medisiner og avgjøre om et spesifikt kosttilskudd er passende for din individuelle helseprofil og behov.

Det er avgjørende å huske at kosttilskudd per definisjon er et supplement til, ikke en erstatning for, en grunnleggende sunn livsstil. Regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold rikt på hele matvarer, tilstrekkelig søvn og effektive stressmestringsteknikker er fortsatt de kraftigste og mest vitenskapelig validerte strategiene for å forlenge antall friske leveår.

Levetid er antall år man lever. Friske leveår er den delen av livet som tilbringes med god helse, uten kronisk sykdom, funksjonshemming eller betydelig tap av uavhengighet.

I USA reguleres kosttilskudd mindre strengt enn legemidler og krever ikke FDA-godkjenning før markedsføring. Kvalitet og dosering kan variere fra produkt til produkt.

Ingen kosttilskudd er bevist å forhindre aldring hos mennesker. Noen kan påvirke aldringsrelaterte prosesser eller markører, men påstander bør støttes av solide humane data.

Varigheten varierer. Tidlige studier kan vare i noen måneder; mer definitive studier rettet mot resultater knyttet til friske leveår kan strekke seg over flere år eller lenger.